.no-domene for privatpersoner: slik registrerer du ditt eget

Et eget domenenavn som slutter på .no er ikke lenger forbeholdt bedrifter og organisasjoner. Siden 17. juni 2014 har også privatpersoner kunnet registrere et domene direkte under .no, slik at du kan ha din egen nettside eller e-postadresse på ditt eget navn. I denne guiden får du vite hvem som kan registrere, hvilke krav som gjelder, hva det koster, hvor mange domener du kan ha og hvordan du gjør det i praksis.

Hva skjedde da .no ble åpnet for privatpersoner?

17. juni 2014 åpnet registeret Norid for at hvem som helst bosatt i Norge kunne registrere et navn direkte under .no. Fram til da var domener rett under .no reservert for næringsliv og organisasjoner, mens privatpersoner måtte nøye seg med et navn under kategoridomenet priv.no.

Endringen kom etter en lang prosess. Høsten 2013 anbefalte Norpol – rådsorganet som gir innspill til regelverket for .no – å åpne domenet for alle i Norge. Det ble deretter gjennomført en offentlig høring der nesten 500 privatpersoner og virksomheter svarte, og et klart flertall støttet forslaget. Da registreringen åpnet klokken 10.00 den aktuelle dagen, ble det trukket lodd dersom flere søkte på samme navn samtidig.

Nyheten ble omtalt bredt i norske medier. Her er hva TV2 skrev om saken da den kom. Den gang uttalte en seniorrådgiver i det som het Post- og teletilsynet at endringen var positiv for alle som ønsket egen nettside eller e-postadresse, og organisasjonen KANDU pekte på at det åpnet muligheter for hobbyprosjekter, musikkutgivelser og personlige nettsteder. Post- og teletilsynet skiftet for øvrig navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) 1. januar 2015.

Hvem står bak .no-domenet?

.no administreres av Norid AS, som drifter den sentrale databasen over alle registrerte .no-domener. Norid holder til i Trondheim og er et statlig eid aksjeselskap, i dag underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Selskapet forvalter også toppdomenene .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), men bare .no er åpent for registrering.

Toppdomenet .no ble delegert til Norge allerede i 1987 og ble først administrert av Televerkets forskningsinstitutt, deretter av Uninett. Navnet Norid kom i bruk fra 1996, og i 2003 ble virksomheten skilt ut som et eget selskap. I 2021 ble eierskapet overført fra Uninett-systemet til staten ved et departement. Det er derfor den gamle betegnelsen «Uninett Norid» ikke lenger er dekkende – registeret heter i dag bare Norid.

Hvem kan registrere et .no-domene i dag?

Både privatpersoner og organisasjoner kan registrere domener direkte under .no, men kravene er forskjellige. Felles for alle er at registreringen må skje gjennom en registrar (forhandler) som har avtale med Norid, at domenet må ha minst to fungerende navnetjenere satt riktig opp, og at du må signere en egenerklæring.

Krav til privatpersoner

• Du må være fylt 18 år.
• Du må være registrert i Folkeregisteret med et norsk fødselsnummer.
• Du må ha en norsk postadresse.

Kravene gjør at domenet knyttes til en identifiserbar person bosatt i Norge. Det betyr også at du som privatperson må opprette en egen person-ID før du bestiller – mer om det lenger ned.

Krav til organisasjoner

• Organisasjonen må være registrert i Enhetsregisteret og faktisk drive virksomhet eller aktivitet i Norge.
• Den må kunne dokumentere at den eksisterer dersom Norid ber om det.
• Den må ha en norsk postadresse.

En nyttig følge av dette er at du kan velge perspektiv alt etter behov: Skal domenet brukes til en hobby eller et personlig prosjekt, registrerer du som privatperson. Skal det brukes i et firma – for eksempel sammen med en ny nettside for virksomheten – registrerer du på organisasjonen.

Hvor mange .no-domener kan du ha?

Antallet domener du kan ha samtidig er begrenset, og grensen er lavere for privatpersoner enn for organisasjoner. Norid setter disse grensene for å holde oversikt over hvor mange domener hver enkelt innehaver har.

• Privatpersoner: inntil 5 domenenavn direkte under .no til enhver tid. I tillegg kan du ha inntil 5 navn under priv.no og inntil 5 under hvert geografiske domene du hører til.
• Organisasjoner: inntil 100 domenenavn direkte under .no, pluss inntil 5 navn under hvert geografiske domene og kategoridomene de hører til.

For de aller fleste privatpersoner er fem domener mer enn nok. Trenger du flere, kan det være et tegn på at prosjektet egentlig bør registreres på en organisasjon.

Slik registrerer du et .no-domene steg for steg

Du kan ikke bestille et .no-domene direkte fra Norid – all registrering går via en registrar. Slik er fremgangsmåten:

1. Sjekk om navnet er ledig. Bruk Norid sitt oppslagsverktøy (Whois) eller søkefeltet hos en registrar for å se om domenet du ønsker er tilgjengelig.
2. Opprett en person-ID (kun privatpersoner). På Norid sine sider lager du en person-ID som erstatter fødselsnummeret ditt når du bestiller og når domenet senere skal følges opp. På den måten slipper du å oppgi fødselsnummeret ditt flere ganger.
3. Velg en registrar. Velg en forhandler som har avtale med Norid. Forhandleren sender bestillingen til Norid, hjelper deg i gang og står for den videre oppfølgingen. Prisene settes av forhandleren selv, så det lønner seg å sammenligne flere.
4. Sett opp navnetjenere. Domenet må peke mot minst to fungerende navnetjenere (DNS). Mange velger en leverandør av WordPress-hosting som også håndterer DNS, slik at domene og nettside henger sammen.
5. Signer egenerklæringen. Du må bekrefte at du oppfyller kravene i regelverket. Deretter registreres domenet på deg.

Hva koster et .no-domene?

Selve registeravgiften til Norid er lav, men den endelige prisen bestemmes av registraren du velger. Norid tar 65 kroner pluss merverdiavgift per år fra forhandleren, enten domenet er nytt eller fornyes. Dette er en grossistpris – ikke det du betaler sluttkunde.

Forhandlerne legger på sin egen margin og eventuelle tilleggstjenester (for eksempel e-post, DNS-håndtering og kundestøtte). Derfor varierer sluttprisen en god del mellom leverandører, og den oppgis normalt per år. Rådet er å sammenligne hva som faktisk inngår i prisen, ikke bare tallet i seg selv.

.no, priv.no eller andre domener?

Et domene direkte under .no er det mest gjenkjennelige valget for norske brukere, men det finnes alternativer. Her er forskjellene kort forklart:

• .no (direkte): Kortest og mest profesjonelt, for eksempel dittnavn.no. Åpent for både privatpersoner og organisasjoner siden 2014.
• priv.no: Et kategoridomene for privatpersoner, for eksempel dittnavn.priv.no. Fortsatt tilgjengelig, men lengre og mindre brukt etter at .no ble åpnet for alle.
• Geografiske domener: Navn knyttet til et sted, for eksempel under et fylkes- eller kommunedomene. Nyttig for lokale prosjekter.
• Generiske toppdomener (.com, .net, .org med flere): Internasjonale alternativer uten krav om norsk tilknytning. Kan kombineres med .no dersom du vil sikre navnet ditt flere steder.

For et norsk publikum signaliserer et .no-domene lokal tilhørighet og tillit, noe som også kan være en fordel for søkemotoroptimalisering mot norske søk.

Vanlige feil når du registrerer domene

De fleste problemene oppstår ikke under selve registreringen, men i det praktiske rundt den. Her er de vanligste fallgruvene:

• Å tro at du kan kjøpe direkte fra Norid. All bestilling går via en registrar – Norid selger ikke domener til sluttkunder.
• Å velge et navn som er vanskelig å stave eller huske. Unngå bindestreker, tall og forkortelser som skaper forvirring når navnet sies høyt.
• Å glemme fornyelse. Et .no-domene må fornyes jevnlig. Faller det ut, kan andre overta det. Slå på automatisk fornyelse hos forhandleren.
• Å ikke sette opp navnetjenere riktig. Uten minst to fungerende navnetjenere blir ikke domenet aktivt.
• Å registrere domenet på feil innehaver. Registrerer du et firmadomene på deg selv som privatperson, kan det bli vanskelig å overføre eierskapet senere.

Sikkerhet og personvern

.no-regelverket krever at alle private innehavere er entydig identifisert, og person-ID-ordningen er laget for å beskytte deg. I stedet for å oppgi fødselsnummeret ditt hver gang, bruker du en person-ID som referanse når domenet bestilles og følges opp.

Opplysninger om hvem som står bak et domene behandles etter personvernreglene, og for privatpersoner vises ikke alle detaljer åpent i Whois-oppslag slik de gjør for organisasjoner. Når domenet er på plass, bør du også tenke på sikkerheten til selve nettstedet – for eksempel SSL/HTTPS og løpende oppdateringer dersom du bygger på WordPress.

Hvem passer et .no-domene for?

Et .no-domene passer for alle med norsk tilknytning som vil ha en tydelig, profesjonell adresse på nett. Typiske brukere er:

• Privatpersoner som vil ha egen nettside, blogg eller portefølje på sitt eget navn.
• Hobbyister, musikere og foreninger som ønsker en fast adresse for prosjektet sitt.
• Frilansere og småbedrifter som vil skille seg ut med en egen adresse og e-postmarkedsføring på eget domene i stedet for en gratis e-postadresse.
• Etablerte virksomheter som vil sikre merkenavnet sitt under .no.

Har du allerede et navn i tankene, er det lurt å sjekke om det er ledig før noen andre tar det – gode, korte .no-navn blir stadig mer ettertraktet etter hvert som antallet registrerte domener vokser.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Kan hvem som helst registrere et .no-domene?

Nei. Privatpersoner må være over 18 år, registrert i Folkeregisteret med norsk fødselsnummer og ha en norsk postadresse. Organisasjoner må være registrert i Enhetsregisteret og drive aktivitet i Norge. Alle må registrere via en registrar.

Hvor mange .no-domener kan jeg ha som privatperson?

Du kan ha inntil fem domenenavn direkte under .no samtidig. I tillegg kommer inntil fem navn under priv.no og inntil fem under hvert geografiske domene du hører til.

Hva koster det å registrere et .no-domene?

Norid tar 65 kroner pluss mva. per år fra forhandleren. Hva du betaler som sluttkunde avhenger av registraren, som legger på sin egen pris og eventuelle tilleggstjenester. Sammenlign flere forhandlere.

Må jeg oppgi fødselsnummeret mitt?

Du må identifisere deg, men du oppretter en person-ID hos Norid som erstatter fødselsnummeret når du bestiller og følger opp domenet. Da slipper du å oppgi fødselsnummeret flere ganger.

Hva er forskjellen på .no og priv.no?

Et navn direkte under .no er kortere og mer profesjonelt, for eksempel dittnavn.no. priv.no er et eldre kategoridomene for privatpersoner, for eksempel dittnavn.priv.no, og brukes mindre etter at .no ble åpnet for alle i 2014.